lørdag 14. mai 2011

Mofongo

Nå har jeg lest nok en fantastisk bok av Cecilia Samartin! Lettlest og rørende. Sammen med de tre andre bøkene av henne som jeg tidligere har lest så kan jeg absolutt anbefale denne!
Sebastian drømmer om å være som de andre gutta, å kunne løpe som en vind over fotballbanen. Men en hjertefeil gjør at han må stå på sidelinjen. Sebastian finner sin arena på kjøkkenet hos abuela Lola, og sammen tilbereder de eksotiske retter som fører en splittet familie sammen. Dette er en fortelling om å danse med døden, om hvordan små seire bygger vakre liv, om kjærlighet og lengsel gjennom generasjoner og hjerter som brister på så mange måter. Mofongo viser at skillet mellom glede og sorg ikke er skjørt, men usynlig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar