Jeg har lest alle Cecilia Samartin sine bøker - og også denne faller godt i smak. Herlig historiefortelling fra et miljø som hun tydelig kjenner godt. I boken Drømmehjerte skrev hun sist om Cuba - og dette er et svært vellykket gjensyn.
Doña Maria er en stolt, eldre kvinne som nå bor på ett rom i hus som før revolusjonen tilhørte hennes familie. Hun gleder seg til at nevøen Ernesto, skal vende tilbake fra utlandet. Men Maria kjenner ikke sannheten. Ernesto lever under grusomme forhold i fengselet for sin opposisjon mot regjeringen. Hans kone Silvia nektes gang på gang å besøke ham. Hun inviterer de andre kvinnene på venterommet til å gå med henne fra kirken til en park i byen hver søndag. De tar på seg hvite klær og går med en rosa gladiol i hånden.
Du kan lese mer om boken her.
Deilig å drømme seg bort i bøkenes verden. Leser du dem eller hører du dem?
SvarSlettVi som gjør håndarbeide kan jo nte det å bli lest til mens man lar hendene jobbe og tankene flyte.
Av gammel vane så leser jeg bøkene, kanskje jeg skal prøve meg på lydbøker etterhvert......
Slett